Gjort - lurt - lært

På 2. samling i modul 7 har vi bl.a. eksperimentert med lydfiler (Audicity). Storhestøy, gruppa mi, har planlagt en virtuell reise til Afrika for å lage et radioprogram om skoleutvikling i Swaziland. Ett av vurderingskriteriene er å løse oppgaven med kreativitet, noe vi absolutt syns vi har klart, i hvertfall i planleggingsfasen. Synd at ikke humor var et vurderingskriterium for oppgaven ettersom vi hadde det kjempeartig (vi var i enerom og kunne le så mye vi ville).

Jeg tror det er lurt av Nils Ole og Geir å la skoleledere få slike oppgaver nettopp for å vise oss hvor artig, ufarlig og uhøytidelig, men samtidig lærerikt, det er å holde på med digitale arbeidsformer. Det er lurt å lage oppgaver som er åpne og gir mulighet til egne tolkninger og kreativitet. Oppgaven rommer også differensieringsmuligheter, lurt! Mange syns det er pinlig å høre sin egen stemme, og jeg tror det gjør noe med eget selvbilde. Derfor er det full skjerpings ved opptak.

Det er hovedsaklig eksperimentering med lydfila, det utrolig artige samarbeidet med gutta fra Heia og lydopptak sammen med Mona som gjorde dagen uforglemmelig:-)
Motiverende = lærerikt!

Veen & Vrakking's (2006) karakterisering av the Homo Zappiens

Veen & Vrakkings (ch. 2) i Growing up in a digital age er en lettlest og morsom tekst som spissformulerer nettgenerasjonens digitale oppvekst. De hevder at for nettgenerasjonen "appears school to be a meeting place for friends, a social space, rather than a place to learn," og skolearbeidet blir gjort i 12 time. Det er de som må hjelpe voksengenerasjonen med technical network (jf. Mead), og de oversvømmes av informasjon fra flere medier samtidig. Som forelder til 3 barn i 20 årene identifiserer jeg meg sterkt med forfatternes karakteristikk av de to generasjonene. Forfatterne skriver at internet er like virkelig som skolen. Det er en sosial møteplass som bringer folk sammen. Jeg kan ikke fri meg fra å stille spørsmålet er dette et skapt behov? Det uroer meg at barn lenker seg foran PC i timesvis! Hvorfor kommuniserer de digitalt når de kan kommunisere fysisk?

Distribuert perspektiv på skoleledelse

Fullan (2007) presiserer at ingen skolereform kan gjennomføres uten solid forankring i øverste ledelse. I Kunnskapsløftet finner vi også denne presiseringen: betydningen av tydelig, kraftfull ledelse. Med dette som bakteppe hevder Halvorsen (2010) at de utfordringer lærerne møter på klassenivå er også ledelsesutfordringer. Han ser ledelsesutfordringene i et distribuert perspektiv, med forankring i felleskulturen. Men hva består disse utfordringene i, og hvorfor hersker det uklarhet rundt utfordringene - hvem gjør hva? En årsaken kan ligge i Kunnskapsløftets dobbelkommunikasjon: nasjonal testing og sterk skoleledelse kontra lærernes autonomi (selvstendighet i metodevalg og lærestoff). Dette medfører usikkerhet om hvem som har ansvar for hva, altså i denne konteksten skolens pedagogiske IKT-utvikling. Det distribuerte perspektivet på ledelse (kan vi klare det helhetlige løftet uten at ledelse er distribuert?) kan skape uklarhet om hva som er leders ansvar? Halvorsen skriver at distribuert ledelse kan bidra til å "tåkelegge vår oppfatning av ledelsesansvaret i stedet for å klarlegge det." Det må altså en klargjøring av ledelseselementene. Det er (minst!)tre elementer som er klare ansvarsområder for rektor:

- Å gå i spissen for utvikling av en læringskultur hvor læring er en kontinuerlig prosess (relasjonell/ strategisk/pedagogisk ledelse)
- Å plassere folk der de passer inn - optimal bruk av kompetanse (organisatorisk)
- Å disponere skolens ressurser optimalt (organisatorisk/administrativ ledelse)

Skolene står overfor et løft mht. utvikling av nye praksisformer/arbeidsformer for å utnytte de mulighetene som ligger i pedagogisk IKT-bruk!

Hvor skal vi begynne?

Skolelederens betydning for pedagogisk bruk av IKT

I pensumlitteraturen konkluderes det med at ledelsen er viktig for å lykkes med integrering av IKT i undervisningen. Det er vesentlig at lederen har teknologiinnsikt og grunnleggende forståelse/innsikt i organisasjonskunnskap (jf. f.eks. Halvorsen 2009). Ved implementering av IKT i skolen - skoleutvikling - må lederen ta lederansvar og være endringsagent (Erstad 2010). Dette impliserer bl.a. at leder må arbeide systematisk og strategisk i fht. hver enkelt medarbeider. Som Nilsen (2010) poengterer må lederen ha "fokus på enkeltindividet, på menneskene i organisasjonen." Det er gjennom lærerne at lederen har inflytelse på elevenes læringsarena. Slik kan lederen danne seg et bilde evt. påvirke (være pådriver for) det som skjer i undervisningen. Her om dagen ble denne teorien aktualisert: En lærer tar videreutdanning i norsk og skulle velge et tema for sin prosjektoppgave relatert til egen undervisning. Da var det ikke vanskelig å veilede! Læreren holder nå på med "sammensatte tekster" ved hjelp av digitale medier. Hun la bort sin tradisjonelle undervisningsform, ble veiledet og oppfordret til eksperimentering, og viser dristighet i utprøving av nye digitale arbeidsformer. Mergevinst: Motiverte elever og lærer...som slo minst to fluer i et smekk. En av de multimodale tekstene skal legges ved til fylket som del av en rapport om et fylkeskommunalt finansiert prosjekt skolen deltar i.

Klasserommet som læringsfellesskap

Ludvigsens drøfting av tre forskjellige klasserom tydeliggjør tre paradigmer. Klasserommet som læringsfellesskap impliserer hvilken form for IKT som kan bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. IKT har liten endringskraft i fht. undervisning/læring. Det kommer derimot an på pedagogisk praksis og læreren som leder. Kollektive problembaserte arbeidsformer med eleven som produsent, er en del av klasserommet som læringsfellesskap. Ludvigsen skriver videre at elevene kan legge ut det de skriver i offentligheten: Her tenker jeg konkret på mulighetene etwinning gir. Prosjektene bør også ha forankring i livet utenfor skolen, og sosiale aspekt ved læringsfellesskapet er også viktig (i tillegg til faglig). Alt dette impliserer at læreplanene må være "grove" rammer for kunnskapsinnholdet- altså stor lokal frihet- for å finne fleksible, kreative løsninger for læringsfellesskapet.

Når skolen må ta produktive læringsprosesser på alvor

Elever som får muligheten til å være aktive kunnskapsprodusenter, jobber med produktive læringsprosesser. Det vil si at elevene samarbeider med andre elever, lærere eller ressurspersoner. De konstruerer kunnskap som oppleves relevant og som er nødvendig for økt deltakelse i informasjonssamfunnet (Larsen & Ludvigsen 2000). Her er lærernes kompetanse til å lede elevenes læringsprosesser i klassen sentral dersom IKT-bruken skal gi en mergevinst. Engle & Conant (2002)poengterer at det er fire prinsipper som må inngå i lærernes kompetanse i det fagdidaktiske arbeidet: problematisering, autoritet, ansvar og ressurs. En metarefleksjon over egen "lærerpraksis" er vel det første skrittet, der en tar et oppgjør med seg selv om de dyperegående anliggender (paradigmer, kunnskapssyn, læringssyn). Problematisering går på at lærerne legger til rette for at elevene får reflektere over intellektuelle løsninger in producing, kontra oppgulping av facts...Selv tenke, selv strukturere, selv disponere. Giving students authorty vil si at elevene skal gis nok autoritet til å produsere kunnskap. Eleven må bli gitt ansvar for utforming av selve oppgaven (men læreren er meddisigner), og det er elevens ansvar å innfri faglige krav og de øvrige målsettinger for den produktive læringsprosessen. Med ressurser menes bl.a. at elevene har all den informasjon og det utstyr som trengs til disposisjon. Læreren må se alle prinsippene under ett når han/hun vurderer de produktive læringsbetingelsene. Jeg syns disse kan være en god referanseramme for læreren, i hvert fall trenger jeg å reflektere rundt disse prinsippene!

Skolens evne til å møte utfordringer i forbindelse med mediemodalitet og mediekonvergens

Når bilde, lyd, film og data kobles sammen til ulike mulitmodale produkt, snakker vi om multimodalitet. Når uttrykkene flyter sammen - konvergerer - snakker vi om multikonvergens. Dons skriver at multimodalitet og multikonvergens er viktig å kjenne til for å kunne håndtere kompleksiteten i kunnskapssamfunnet! Og at disse begrepene byr på nye muligheter og utfordringer i fht. kunnskapsbygging. Hvilke muligheter/utfordringer gir så det multimodale tekstbegrepet kontra det monomodale tekstbegrepet med tanke på elevene si formelle læring? Barn og unge eksperimenterer ofte med multimodale uttrykk, som aktive og kreative kunnskapsprodusenter. Dons skriver at de har utviklet egne subkulturer med multimodalitet og multikonbvergens som uttrykksformer. Dons viser til Buckingham som hevder at skolen må utfordre elevene gjennom praktisk mediebruk hvor utgpkt. må være elevenes egne medieerfaringer utenfor skolen. Jeg tenker at skolen må utvikle arbeidsformer for multimodalitet og multikonvergens, basert på elevenes hverdagserfaringer. Hvordan gir slike arbeidsformer mulighet til å uttrykke seg, delta og lære i en skolekontekst?
Jeg tenker videre at lærerrollen (også elevrollen!) blir betraktelig endret i forb. med slike undervisningsformer. Larson & Marsh(2005)peker på tre ulike roller som læreren må praktisere for å kunne fremme elevenes læring: Teacher as resource manager, teacher as co-constructor of knowledge og teacher as design consultant. Teacher as co-constructor of knowledge innebærer at elevene og læreren lærer av hverandre. Hvis læreren har høg faglig og pedagogisk innsikt, skulle vel ikke denne rollen være noe å frykte?