Når bilde, lyd, film og data kobles sammen til ulike mulitmodale produkt, snakker vi om multimodalitet. Når uttrykkene flyter sammen - konvergerer - snakker vi om multikonvergens. Dons skriver at multimodalitet og multikonvergens er viktig å kjenne til for å kunne håndtere kompleksiteten i kunnskapssamfunnet! Og at disse begrepene byr på nye muligheter og utfordringer i fht. kunnskapsbygging. Hvilke muligheter/utfordringer gir så det multimodale tekstbegrepet kontra det monomodale tekstbegrepet med tanke på elevene si formelle læring? Barn og unge eksperimenterer ofte med multimodale uttrykk, som aktive og kreative kunnskapsprodusenter. Dons skriver at de har utviklet egne subkulturer med multimodalitet og multikonbvergens som uttrykksformer. Dons viser til Buckingham som hevder at skolen må utfordre elevene gjennom praktisk mediebruk hvor utgpkt. må være elevenes egne medieerfaringer utenfor skolen. Jeg tenker at skolen må utvikle arbeidsformer for multimodalitet og multikonvergens, basert på elevenes hverdagserfaringer. Hvordan gir slike arbeidsformer mulighet til å uttrykke seg, delta og lære i en skolekontekst?
Jeg tenker videre at lærerrollen (også elevrollen!) blir betraktelig endret i forb. med slike undervisningsformer. Larson & Marsh(2005)peker på tre ulike roller som læreren må praktisere for å kunne fremme elevenes læring: Teacher as resource manager, teacher as co-constructor of knowledge og teacher as design consultant. Teacher as co-constructor of knowledge innebærer at elevene og læreren lærer av hverandre. Hvis læreren har høg faglig og pedagogisk innsikt, skulle vel ikke denne rollen være noe å frykte?
I min kommune deltar mange skoler i Respektprogrammet. Læreren som tydelig klasseleder er et av deltemaene. Jeg mener at en lærer som er etablert som en tydelig leder - ikke har noe å frykte ved å gå inn i slik rolle. Men hvordan ser du dette for deg i praksis i de laveste klassetrinnene i barneskolen? Jeg er opptatt av at vi må omsette de fine begrepene og utrykksmåtene fra teorien til praksis.
SvarSlettFørst må jeg si at verden fortoner seg så vidt forskjellig avhengig av skoletype, skolestruktur, organisering, kompetanse, elevmassen, utstyr etc. I motsetning til deg befinner jeg meg nå på en fådeltskole med god infrastruktur. I aldersblanda grupper legger jeg eksempelvis opp til at de eldre elevene hjelper de yngre (spesielt med teknologien). Gruppene er også mindre enn ved en fulldelt skole (alt dette kjenner du sikkert til!). Muligheten til fleksibilitet i læringsmiljøet er enklere, å omrokkere på skolehverdagen er enklere. Altså betingelsene for å jobbe med multimodale uttrykksformer (som jeg skrev om i mitt innlegg) er til stede. Da er det ofte lærerne som tidvis kvier seg for å trø til i og med at det betyr ekstra jobbing og nye ting å ta stilling til, som nok en gang stjeler ekstra tid... (De er pressa nok som det er). For å være helt konkret: Jeg har positive opplevelser med multimodale tekster! Elevene (her de yngste = 1.+ 2. klasse)lærte en god del og var motiverte! Var praksisbeskrivelsen min litt veiledende for deg?
SvarSlettJa,dette var et nyttig eksempel.Dette er ikke umulig å gjennomføre i fulldelte skoler heller. Som alt annet er det et spørsmål om valg og prioriteringer. Antakelig er skolelederen sentral i tilrettelegging av rammebetingelser og i å etterspørre hva som gjøres.
SvarSlettSå sant som det er sagt! Rammebetingelser og en tydelig indrekte medspiller i læringsarenaen, er sentrale skolelederutfordringer. Min erfaring er at "det er det som sitter mellom ørene" på folk som er det vaskligste å endre på. Derfor tenker jeg at relasjonell ledelse er en god strategi for å få lærerne i gang med pedagogisk IKT-bruk. En må ha tålmodighet og ei holdning som tillater å mislykkes av og til. På sett og vis er det mye fordelaktig i å måtte sette seg selv i en lærende posisjon sammen med elevene. En lærer mye av å lære fra seg - en fordel for elevens læring. Pedagogisk bruk av IKT må bli satt på dagsorden og få større fokus.
SvarSlett