Ola Erstad skriver om den digitalt kompetente skolen. Her drøfter han mange sider ved implementering av IKT i skolehverdagen. Nytenking i fht. organisering av skoletiden og bruk av ressurser kan være med å fremme en digital hverdag. Skal eksempelvis innkjøp av teknologi prioriteres framfor innkjøp av lærebøker? Skal problembaserte læringsmetoder med integrert bruk av IKT prioriteres framfor tavelundervisning? Disse spørsmålsstillingene henger sammen med hva slags kunnskaps- og læringssyn man har. Hva slags kunnskap er det elevene trenger for å være "in the mainstream"? Erstad skriver at drivkreftene i skoleutviklingen arbeider for en overgang fra en "reproduksjonsmodell" til en "produksjonsmodell" i kunnskapsformidlingen. Det er tydelig at implementering av IKT er med på å endre kunnskapssynet, lærerrollen og elevrollen og ikke minst vurderingsformene.
Jeg registrerer også med interesse det Erstad skriver om diffusjonsteorien: 1) innovasjon 2) kommunikasjon 3) tid 4) det sosiale systemet. Diffusjonsteorien sier noe om hvordan nytenking etablerer seg over tid og blir en del av pedagogisk praksis. Ting tar tid og innovasjonen må modnes hos medarbeiderne. Hvor lang tid tar det før IKT blir implementert i skolekulturen, det sosiale systemet? Et uhyre komplekst og uforutsigbart spørsmål da det er avhengig av såååå mange rammefaktorer.