Fullan (2007) presiserer at ingen skolereform kan gjennomføres uten solid forankring i øverste ledelse. I Kunnskapsløftet finner vi også denne presiseringen: betydningen av tydelig, kraftfull ledelse. Med dette som bakteppe hevder Halvorsen (2010) at de utfordringer lærerne møter på klassenivå er også ledelsesutfordringer. Han ser ledelsesutfordringene i et distribuert perspektiv, med forankring i felleskulturen. Men hva består disse utfordringene i, og hvorfor hersker det uklarhet rundt utfordringene - hvem gjør hva? En årsaken kan ligge i Kunnskapsløftets dobbelkommunikasjon: nasjonal testing og sterk skoleledelse kontra lærernes autonomi (selvstendighet i metodevalg og lærestoff). Dette medfører usikkerhet om hvem som har ansvar for hva, altså i denne konteksten skolens pedagogiske IKT-utvikling. Det distribuerte perspektivet på ledelse (kan vi klare det helhetlige løftet uten at ledelse er distribuert?) kan skape uklarhet om hva som er leders ansvar? Halvorsen skriver at distribuert ledelse kan bidra til å "tåkelegge vår oppfatning av ledelsesansvaret i stedet for å klarlegge det." Det må altså en klargjøring av ledelseselementene. Det er (minst!)tre elementer som er klare ansvarsområder for rektor:
- Å gå i spissen for utvikling av en læringskultur hvor læring er en kontinuerlig prosess (relasjonell/ strategisk/pedagogisk ledelse)
- Å plassere folk der de passer inn - optimal bruk av kompetanse (organisatorisk)
- Å disponere skolens ressurser optimalt (organisatorisk/administrativ ledelse)
Skolene står overfor et løft mht. utvikling av nye praksisformer/arbeidsformer for å utnytte de mulighetene som ligger i pedagogisk IKT-bruk!
Hvor skal vi begynne?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar